Splitter Pine av DumDum Boys

Hvilken sang har du valgt, hvem synger denne sangen og hvorfor har du valgt nettopp denne sangen?
Splitter pine av Dum Dum Boys. Jeg valgte denne sangen fordi den har en tekst som er litt vanskelig å tolke, og den har en meningsfylt sangtekst som man legger merke til. Budskapet som blir formidlet er også viktig å legge merke til.
Hva handler teksten om? Hvilken stemning blir formidlet i sangen?
Teksten handler om den kjedelige hverdagen og hvor lei man kan bli av hverdagen. Vedkommende drømmer om å reise til et paradis vekk fra det vanlige. Stemningen i teksten er ikke direkte dyster, selv om teksten har et veldig negativt tema. Melodien virker som en oppgitt melodi, men likevel fengende.
Gir teksten uttrykk for en bestemt holdning eller verdisyn?
Vedkommende har en sterk holdning om at hverdagen og mandager ikke er noe å le av. Vedkommende har en veldig negativ holdning til den vanlige hverdagen hvor han klager over negative ting han opplever. Vedkommende virker lei av det vanlige, og vil oppleve noe mer spennende.
Hvilke forkunnskaper forutsetter teksten at lytterne har (for eksempel henvisning til andre tekster)?
Teksten har et veldig lett språk, og har ikke særlig vanskelig ord. Det kan ta litt tid før man skjønner budskapet pågrunn av det tilfeldige språket og den tilfeldige setningsoppbygningen, men så lenge man kan forstå norsk og tolker teksten, forstår man budskapet fort.
Hvilke virkemidler blir brukt? Språklige bilder, rimmønster, etc.
Det er ikke brukt mye rim i teksten. ”Vi lever alle under pisken” kan være et eksempel på et språklig bilde eller en klisjee. ”Mandag hele året” kan også være et eksempel på et språklig bilde. Ellers er språket og setningsoppbygningen veldig tilfeldig, noe som gjør teksten spennende.
Hvordan er sammenhengen mellom musikk og tekst?
Sangen har et veldig kaotisk preg, hvor refrenget er høydepunktet som referer til det punktet vedkommende ikke takler mer av det vanlige kjedelige livet. Her blir det sunget: splitter pine. Musikken har veldig stor energi og kan kanskje virke stressende på noen områder, dette kan være for å referere til den stressende og kaotiske hverdagen vedkommende opplever.
I hvilken grad rommer teksten direkte eller indirekte samfunnskritikk?
Det er ikke direkte samfunnskritikk, men vedkommende formidler budskapet ved at han klager over små ting i hverdagen. Jeg vil heller si at vedkommende klager mer for seg selv, enn direkte til samfunnet. Kanskje budskapet i teksten er å formidle til samfunnet at vi jobber for mye og slapper av for lite?

SMS-dikt

1 tegn = 0,004 kr

bokstvr er vldig unødvndig?
Man kan frstå alle ord, slvom d mglr bokstvr
txten blir mager
men det blr mer pngr på lager

Gruppeoppgave 2

Dikt 1:

Det var et mørkt, svakt minne
Langt borte i den mørke ringen
Det var ikke lett å finne
Det satt et barn i svingen
Der var også en kvinne
Hun satt under vingen
Det var lenge til hun kunne begynne å spinne
Barnet gråt i den skitne bingen
Aldri ville dette barnet vinne

Dikt 2:

Hun sitter inne med sin spinnepinne,
En ensom kvinne med en sorg i minne.
Et håp om å finne,
glede i sinne,
et håp om å være
heldig og vinne.

Gruppeoppgave 1

Steinen gråter
Skolens fengslende vegger strammer seg rundt han, rundt alt.
Tavlen ser leende på han,
mens han drømmer om kjærlighet med rosa vinger
pennen skriker i mot han full av hat,
han er full av skam. Skal han sitte her til evig tid?

Lyrikk

Lyrikk er utrykk for opplevelser og drømmer gjennom tekster. På denne måten klarer mennesker å gjenskape en stemning eller følelse for så å formidle det videre til andre mennesker. Lyrikk kan bli fremført gjennom musikk, dans, sang eller opplesning. Lyrikken i de senere årene er som oftest trykt på papir, slik at mennesker kan lese tekstene selv. Lyrikk inngår i vår kultur og har blitt brukt av mennesker veldig lenge. Temaene i lyrikk varierer, men det er ofte en gjenskapelse av et spesielt øyeblikk eller sterke følelsesmessige emner, for eksempel livet, døden og kjærligheten. Det er ikke bare innholdet som er viktig i lyrisk diktning, men også strukturen og hvordan det visuelle oppsettet med strofer og verselinjer er oppbygd. Rytme og rim spiller også en viktig rolle innenfor virkemidler for lyriske tekster. Kontraster og gjentakelse er virkemidler som kan hjelpe til med å skape språklig uro i teksten, slik at forfatteren kan fremheve temaet i teksten på en måte som gjør at teksten blir mer spennende. Poetiske bilder er ord som får flere betydninger når man sammenligner med andre ord. Poetiske bilder er viktig for å få fortettet diktet, slik at man kan utrykke seg med så få ord som mulig.
Dikt kan bety mer enn de gir utrykk for, derfor er det viktig å lese dikt mange ganger, slik at man forstår hva budskapet er og forstår hvordan forfatteren vil at leseren skal oppfatte stemningen.
”Du må ikke sove!” er skrevet av Arnulf Øverland i 1937, og jeg fant dette diktet på internett (http://www.barnasrett.no/Dikt/du_ma_ikke_sove.htm). Jeg valgte nettopp dette diktet fordi jeg husket diktet opprinnelig fra ungdomsskolen. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, fordi forfatteren klarte å gjenskape hvor forferdelig mennesker hadde det under jødeutryddelsen under andre verdenskrig.
Jeg tror Arnulf Øverland prøvde å gjenskape hvordan stemningen var under starten av andre verdenskrig i 1937, slik at fremtidige generasjoner ikke glemmer historien og det forferdelige som skjedde på den tiden. Jeg tror budskapet i diktet på den tiden, var å advare folket mot en stor endring som kom i møte.

Du må ikke sove!
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!


Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937

Bokanmeldelse av "Yatzy"

Tittel: Yatzy
Forfatter: Harald Rosenløw Eeg
Utgivelsesår: 2004
Forlag: Aschehoug & Co.
”Yatzy” er en ungdomsroman som handler om Dag Vidar, som er et fosterbarn og som får en ny familie på et nytt sted. Han får en ny start på framtiden, hvor han begynner med blanke ark. Etter hvert i boka får vi høre mer og mer om fortida til Dag Vidar. Jo lenger Dag Vidar kommer i sitt nye liv, jo nærmere er han å avsløre hva som skjedde i det forrige.
Boken er rettet mot ungdom, fordi boken tar for seg mange problemer ungdommer pleier å ha. Boken kan være litt forvirrende fordi det mange tilbakeblikk til Dag Vidars forrige liv. Boken passer for målgruppen og kan passe for enkelte voksne også. Mennesker og miljø er utrolig lett å kjenne igjen, fordi forfatteren bruker gode virkemidler og kommer med gode eksempler og beskrivelser. Boken var lettlest og det var relativt god flyt i språket, men enkelte ganger hendte det at det ble for mye beskrivelser og for lite fokus på selve handlingen. Det var en god bok som viser hvordan ungdommer tenker og hvordan de takler situasjoner de ikke har opplevd før. Spesielt ungdommer som har hatt en dårlig oppvekst og som har hatt mangel på omsorg. Romanen er et drama, selv om Dag Vidar noen ganger ser ting på en veldig humoristisk måte. Slutten på romanen kom veldig brått på. Det er tydelig en lykkelig slutt, siden Dag Vidar åpner seg for familien sin og andre mennesker. Det er tydelig at han gir slipp på den slemme og usympatiske Dag Vidar han var i starten av boken. Handlingen kan være litt vanskelig å følge, men bortsett fra det var det en utrolig god bok!

Norsken og jeg

Norsk er faget hvor vi lærer å beherske vårt eget morsmål. Noen hater det, andre elsker det. Etter mitt syn ser jeg på norskfaget som et veldig nøytralt fag. Det er et obligatorisk fag som er nødvendig for at vi skal klare å kommunisere i det norske samfunnet. Det er også nødvendig for å lære hvordan det norske språket har utviklet seg med tiden og historien bak det. Det er selfølgelig også forskjellige emner innenfor norskfaget som noen liker og andre hater. Jeg liker best å skrive tekster om de forskjellige sjangrene innenfor skjønnlitteratur og sakprosa. Gramatikken derimot kan bli litt kjedelig i lengden og spesielt i nynorsken. Desverre er gramatikk og ordforåd helt nødvendig for å skrive gode tekster. Jeg er heller ikke så stor tilhenger av dikt og analysering av tekster, siden det ikke er noe konkret svar, og alt kan både være riktig og galt på en gang. Det er f.eks ikke bare å kunne en formel eller finne løsningen på problemet logisk, man må reflektere, analysere og formidle. Dette tar lang tid og det er vanskelig å være effektiv, når man f.eks skal tolke et dikt, eller finne forskjellige virkemidler i en tekst. Jeg og Norskfaget har ikke noe spesielt godt forhold, men det er noen områder i faget jeg liker og da prøver jeg å gjøre det beste ut av det.

Bilde: http://www.eschoolnews.com/media/images/math_image.jpg