Lyrikk

Lyrikk er utrykk for opplevelser og drømmer gjennom tekster. På denne måten klarer mennesker å gjenskape en stemning eller følelse for så å formidle det videre til andre mennesker. Lyrikk kan bli fremført gjennom musikk, dans, sang eller opplesning. Lyrikken i de senere årene er som oftest trykt på papir, slik at mennesker kan lese tekstene selv. Lyrikk inngår i vår kultur og har blitt brukt av mennesker veldig lenge. Temaene i lyrikk varierer, men det er ofte en gjenskapelse av et spesielt øyeblikk eller sterke følelsesmessige emner, for eksempel livet, døden og kjærligheten. Det er ikke bare innholdet som er viktig i lyrisk diktning, men også strukturen og hvordan det visuelle oppsettet med strofer og verselinjer er oppbygd. Rytme og rim spiller også en viktig rolle innenfor virkemidler for lyriske tekster. Kontraster og gjentakelse er virkemidler som kan hjelpe til med å skape språklig uro i teksten, slik at forfatteren kan fremheve temaet i teksten på en måte som gjør at teksten blir mer spennende. Poetiske bilder er ord som får flere betydninger når man sammenligner med andre ord. Poetiske bilder er viktig for å få fortettet diktet, slik at man kan utrykke seg med så få ord som mulig.
Dikt kan bety mer enn de gir utrykk for, derfor er det viktig å lese dikt mange ganger, slik at man forstår hva budskapet er og forstår hvordan forfatteren vil at leseren skal oppfatte stemningen.
”Du må ikke sove!” er skrevet av Arnulf Øverland i 1937, og jeg fant dette diktet på internett (http://www.barnasrett.no/Dikt/du_ma_ikke_sove.htm). Jeg valgte nettopp dette diktet fordi jeg husket diktet opprinnelig fra ungdomsskolen. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, fordi forfatteren klarte å gjenskape hvor forferdelig mennesker hadde det under jødeutryddelsen under andre verdenskrig.
Jeg tror Arnulf Øverland prøvde å gjenskape hvordan stemningen var under starten av andre verdenskrig i 1937, slik at fremtidige generasjoner ikke glemmer historien og det forferdelige som skjedde på den tiden. Jeg tror budskapet i diktet på den tiden, var å advare folket mot en stor endring som kom i møte.

Du må ikke sove!
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!


Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937